Kjæledyr i vanskelige tider

Det er ingen hemmelighet at vi for tiden er inne i en veldig spesiell periode. De siste månedene har brakt med seg mye usikkerhet og bekymring for tobente og det er noe våre firbente venner legger godt merke til. Hos dyrebeskyttelsen Vestfold har rutinene for besøk blitt strengere ettersom det er begrenset med plass og ikke lett å overholde smittevernsregler med fullt hus. Dyrene har allikevel hatt behov for nye hjem og heller ikke i år slapp vi unna hjemløse og dumpede katter.

Rosie fra et av årets fosterhjem

Noe som var hyggelig i en periode denne våren var at flere dyr fikk hjem fordi folk hadde mer tid til dem. Dessverre finnes det også eksempler på at en del dyr ble levert tilbake eller omplassert da ting gikk tilbake til en mer normaltilstand og det er igjen blitt nødvendig å minne folk på at det å skaffe et dyr er et årelangt ansvar og et ansvar du ikke må ta på deg hvis ikke du kan leve opp til dette.

På den mer positive siden finnes det også mange eksempler på katter, hunder og andre kjæledyr som har gjort karantener og perioder i isolasjon mye koseligere. Det er mye selskap i et dyr og spesielt et dyr som merker på deg at du har en stresset periode og prøver å hjelpe deg å komme gjennom dette. Både katter og hunder er kjent for å være vare på humørendringer. Noen katter, som en av mine egne katter jeg hentet på dyrebeskyttelsen for ni år siden, kommer løpende når du er lei deg eller har vondt.

Kosepus på hjemmekontoret

Det å ha et kjæledyr har gjentatte ganger blitt bevist å være bra både for den psykiske og fysiske helsen til mennesker. Spesielt for mennesker som er isolerte og ensomme kan gevinstene være enorme.

Sjekk for eksempel ut hva denne artikkelen fra forskning.no sier!

De erstatter selvfølgelig ikke den menneskelige kontakten, men er et flott tillegg til denne eller en god erstatning nå som menneskelig kontakt kan være vanskelig. Men husk at du har et ansvar med dyr som du ikke har med venner eller bekjente. Du må passe på at de spiser riktig og har tilgang til nok mat og vann. Du må sørge for at de har et trygt sted å sove og slappe av på. Du må passe på at helsen deres blir tatt godt vare på og at vaksiner og ormekurer og slikt blir fulgt opp. Ditt kjæledyr kan ikke fortelle deg ting med ord, men hvis du setter deg inn i måten de kommuniserer på vil du forstå mye av det de sier allikevel.

Hva sier denne katten tro?
Eller hva med denne?

Ta vare på hverandre og våre firbente venner og husk å overholde smittevernsregler!

Historier fra fosterhjem

Mange av våre frivillige stiller ikke bare opp på senteret med vaskebøtter og pågangsmot, men tar også med seg katter hjem som trenger ekstra oppfølging. Dette kan være av forskjellige grunner, men er som regel fordi katten må sosialiserer og trenes på å være sammen med folk hver dag og det kan være vanskelig å få til på et senter der så mange kjemper om oppmerksomheten. I tillegg kan opphold på senteret være stressende i seg selv for en redd katt, så det å få dem i et fosterhjem lar oss gjerne se hva slags katt det egentlig er snakk om. Nedenfor kan du lese fosterhjems egne beskrivelser av kattene de har og hvordan det har vært å få dem i hus.

Les videre

Når vinteren nærmer seg

Etter en fryktelig varm sommer der vi har satt ut vannskåler til den store gullmedalje er det nå høst og med den er også vinteren like rundt hjørnet. De fleste av oss begynner å holde oss mer inn på ettermiddagen og kvelden og mørket kommer stadig tidligere sigende. Kattene er som oss i så henseende. De begynner nå å være mer inne og finne seg gode ligge plasser der de kan late seg til solen blir sterkere igjen. Hvis de går inn i en periode med ekstrem latskap der de knapt rører på seg kan det være lurt å prøve å leke litt med dem så de holder seg litt aktive og ikke legger på seg for mange vintergram!

43108228_10156836621213594_4552291448266948608_n.jpg

Noen puser benytter seg selvfølgelig av årstidens stadig mer freidige gnagere og kommer med musestek på senga eller stua til menneskene sine. Det er helt naturlig for dem folkens, ingen grunn til å bli sint. Men pass på å gi dem ormekur hvis de er flittige jegere. To ganger i året helst!

Som mennesker blir ansvaret vårt ovenfor dyrene våre litt annerledes når kulda setter inn. Det blir nå mer og mer viktig at vi sørger for at dyrene våre har et varmt sted å trekke inn hvis de skulle ønske det. Dette problemet blir enkelt løst hvis man har katteluke (gjerne med chip-leser da man således slipper en hel conga-linje med katter inn døren), men hvis man ikke har det anbefaler vi å ha et kattehus ute. Det trenger ikke å være mer avansert enn en isoporeske med et par tepper inni eller en eller annen form for isolasjon. Det er bare så katten skal ha et sted å ta ly for vær og vind for. Det er mange som tenker at kattens tette pels er skapt for vinter Norge, men det er den ikke. De er skapt for å tåle temperatursvingninger opp og ned, men ikke skarp vind og voldsomme minusgrader, snø og regn. Katter kan få frostbitt, hvilket en av våre forhenværende senterpuser dessverre fikk oppleve på kroppen.

FB_IMG_1464282524067

Kathrine bodde under en campingvogn i begynnelsen av livet sitt sammen med to kaniner mens eieren holdt hundene inne. Dette førte til at hun fikk alvorlig frostbitt på ørene sine og tuppene falt etter hvert av. Dette var veldig vondt for henne og hun bar lenge preg av denne opplevelsen. Heldigvis fikk hun et flott hjem etter hvert.

Det hender også på vinteren at de pusene som har på vift på sommeren, gjerne ukastrerte, ubehandlede katter, eller årets kattunger som ingen ville ha (kanskje til og med noen som ble dumpet før ferien) kommer rekende ned mot folk og varme igjen. Katter kan dukke opp i hagen din, rundt søppelbøttene dine eller på verandaen din der de mjauer og tigger etter oppmerksomhet. Kanskje har de gått seg bort, kanskje er de hjemløse. Det viktigste er at du er oppmerksom hvis samme katt henger rundt hele tiden og er tydelig opprørt. Det beste du kan gjøre da er å ta bilde av kattene og få det ut på Facebook. Legg det ut i «katter savnet/funnet» grupper og prøv å se om noen savner den. Hvis ingen gjør det og den har vært hos deg over lengre tid kan du ta kontakt med oss.

43342721_10156845919898594_2618728915711033344_n

Dette er en av høstens bortkomne krabater.

Det viktigste du som privatperson kan gjøre hvis du oppdager en katt du ikke gjenkjenner som er i dårlig forfatning er å si i fra. Ikke bare lat som ingenting eller jag den vekk fra tomta. Uansett om du ikke liker katter så er det faktisk best for deg også at du varsler siden du da kan være med å forhindre flere kattunger til neste år eller at sykdom sprer seg i nabolaget ditt.

Så, sørg for at pus har et godt og varmt sted å være når det blir kaldt, sørg for litt mosjon, vær oppmerksom på ukjente katter og nyt de fine månedene vi har foran oss!

 

Når dyrene blir forlatt

Nå er vi godt inn i sommeren med gradestokker som allerede har vist over 30 grader, i hvert fall her i Vestfold. Katter har ligget som slakt i skyggene i flere uker og forhåpentligvis fått godt med vann. Om noen få knappe uker skal flere av oss ut i sommerferie og da er det dessverre mange katter hvert år som blir satt ut for å klare seg selv. «Katten er jo så selvstendig» sier de og setter ut litt mat og vann og regner med at det går fint. Og kanskje det går fint, helt til nabokattene og andre dyr har tømt matfatene og katten begynner å lete etter nye matkilder. Kanskje den til og med går på let etter eierne sine. I andre tilfeller oppdager noen kanskje en ungkatt eller kattunge på campingplassen eller hytta og tenker at det kunne vært en festlig fyr å leke med om sommeren. Så får den mat, vann og kos og blir avhengig av menneskene som plutselig forsvinner. Noen kjører også rett og slett langt ut på landet eller andre steder og dumper katten sin der fordi de ikke finner ut hva de skal gjøre med den i sommerferien og den er kanskje ikke så søt lenger nå som den er voksen?

Dette er katter vi får inn på dyrebeskyttelsen hver sensommer, høst og tidlig vinter. Katter som i utgangspunktet har vært fine katter, men som har gått seg bort, blitt dumpa eller dratt fra. Kanskje du nå sitter og tenker at «men den katten kan jo ha blitt født ute, du VET jo ikke om den har blitt håndtert av folk før.» Jo, det vet vi. Forskjellen på en katt som er født ute og ikke blitt håndtert og en som har vokst opp med mennesker er så ekstremt markant at det kan jeg love deg at det vet vi.

Under følger noen bilder og historier om katter vi har fått inn som har vært ekstremt dårlig forfatning. NB! Noen av bildene viser skader og dyr i tydelig smerte og kan virke støtende.

35078308_10156512404913112_2591295164295151616_n

Denne vakre hannkatten hadde FELV. Denne sykdommen defineres slik: Infeksjon med «FeLV, Felint Leukemivirus, kan ramme alle katter. Viruset angriper beinmargen og de hvite blodcellene.» Han hadde mistet alle tennene sine og derfor hang tungen ut av munnen på han. Han var en søt og sjarmerende gutt som dessverre måtte avlives grunnet alvorlighetsgraden av sykdommen og lidelsene som ventet han.

35114046_10156512368383112_7172072205763739648_n

 Denne katten ble fanget inn i juni 2016. Han var en kjempe koselig, ukastrert, katt som kunne vært en nydelig hannkatt hadde det ikke vært for at han hadde denne ubehandlede bittskaden rundt øret og kattepest. Dessverre, selv om han var en elskelig kar, sto ikke livet til å redde.

 

35130817_1649139768525771_6451923782134136832_n35145989_1649139781859103_5681277804507824128_n

Denne pusen var også en nydelig, kosete katt som ble fanget inn 28.4.18. Han var ukastrert og hadde mest sannsynlig grunnet det havnet i et basketak med en annen katt som bet han i ansiktet. Dette bittet ble da ikke behandlet og råtnet. Hele munnen på katten var råtten innen vi fikk den inn og den måtte dessverre avlives.

Disse ungkattene ble funnet døde på mottaket vårt. De døde i løpet av natten av pest og resten av søskenflokken måtte avlives for å unngå unødige lidelser. De var tamme, kosete og hadde helt tydelig blitt oppdratt av mennesker. Slike dødsfall kan unngås ved at man sørger for å kastrere eller i det MINSTE vaksinere kattene sine. Ukastrerte, voksne hannkatter kan bære på dette viruset i mange år før det får utslag, men kattungene de avler vil bli født syke og dø etter noen uker.

34962967_10156512413038112_3385349611332829184_n

For å avslutte med en finere historie kan vi introdusere Gloria. Hun ble funnet fullstendig dekket i et panser som så ut som sement, men som egentlig var hennes egen, vakre pels som hadde blitt så flokete og møkkete at det var som et skjold. Det tok nestlederen vår tre timer å barbere henne, men når hun fikk av all pelsen ble Gloria som en ny katt. Hun var kjempe lykkelig og ekstremt kosete. Hun fikk til og med på seg en strikkegenser så hun slapp å gå rundt naken! Etter dette var Gloria en frisk og fin ungkatt som raskt ble adoptert til et godt hjem!

 

I veldig mange tilfeller får vi høre fra naboer og andre når vi kommer for å hente skadede eller syke katter at de har sett katten gå rundt i mange måneder uten at de har foretatt seg noe. Antagelig kunne flere blitt reddet, eller i det minste sluppet flere måneder med sykdom og smerter, hvis noen hadde sagt i fra før. Vi håper dette er en påminnelse om hvor viktig det er å ta vare på dyrene, vaksinere og kastrere dem. Vi har også alle et felles ansvar. Ser dere skadede dyr vandre rundt ute så SKAL dere melde i fra til dyrebeskyttelsen eller Mattilsynet. «It takes a village» som de sier, og det gjelder faktisk også dyrevelferd.

 

Hva gjør jeg med pus i ferien?

Vi står nå helt på tampen til påske og solen har så vidt begynt å gjøre seg kjent igjen i vårt fagre land (i hvert fall her i distriktet). For mange av oss er påskeferien begynnelsen på våren og etter den er over er det bare et lite sukk og så er sommeren her. Stadig i tiden fremover reiser vi nordmenn på ferie, om det så er på hytta, til Danmark eller til Miami, for de av oss som er litt ekstra spreke. Hva skal vi da gjøre med dyrene våre? Har du en hund eller en katt som liker slikt kan de alltids bli med på hytta, men til Miami kan det fort bli litt verre.

27654894_10156210477383594_2060238150453028912_n.jpg

På Mattilsynets sider om katter skriver de dette:

«Dersom dyreholder skal reise fra katten, skal ansvaret overlates til en annen kompetent person. Denne skal føre tilsyn med katten når eier er bortreist, for å sikre forsvarlig oppfølging dersom spesielle situasjoner skulle oppstå, som at katten må til veterinær.

Katten skal ha tilsyn og stell også i ferien, men for kortere perioder (inntil 2 uker) kan det aksepteres at dyret får noe mindre oppfølging og sosialisering enn vanlig. Katten skal likevel mates, sees til og ha daglig menneskelig kontakt.

Katten må i perioden også ha tilgang til liggeplass ute eller inne. Dersom katten er vant til å være mye inne, må den også få anledning til dette når eier er bortreist. Innekatter trenger mer oppfølging under ferieperioder enn katter som også oppholder seg ute. Katten bør da bo hjemme hos noen andre, eller så må eier sørge for at en navngitt person kommer innom og tilbringer minst et par timer sammen med katten daglig.»

Hva betyr alt dette? Jo, det betyr at du som dyreeier er pliktig til å sørge for at katten din har pass og stell mens du er på ferie. Hvis katten er hjemme bør den ha besøk en gang om dagen av noen som kan ta seg tid til å være litt sammen med den og kose/sosialisere og sørge for at mat, vann og utstyr er i orden. Skal pus gå inn og ut Bør den slippes inn samme dag som den slippes ut, altså slippes ut om morgenen og inn på kvelden, for eksempel. Med katteluke slipper man selvfølgelig den ekstra turen. Hvis du har en innekatt som er vandt til å være sammen med noen mer eller mindre konstant er det best å ha den boende hos noen i perioden du er på ferie. Har du ingen du kjenner privat som kan ta seg av pus er det alltids mulig å ta kontakt med et kattepensjonat. Innen for fornuftig omkrets av Skoppum er det i hvert fall tre kattepensjonater, hvis ikke flere. Dette er en ekstra utgift, men det er sånt som man må ta høyde for når man har dyr. De er en utgift. Hvis du vet at du ikke kjenner noen som kan passe katt, vet at du skal på ferie og vet at du ikke vil ta deg råd til pensjonat eller lignende er det faktisk ikke greit at du skaffer deg katt. Det samme gjelder uforutsette utgifter. Hvis ikke du har råd til å ta med katten til dyrelegen hvis det skulle skje noe så har du ikke råd til å gi katten den behandlingen den har krav på og da bryter du faktisk dyrevelferdsloven. Tenk på det før dere skaffer dere katt!

Og tenk nå på hva dere skal gjøre med pus når dere er på ferie. Det er ikke sikkert den turen du gleder deg så fælt til blir noe hyggelig for pus hvis ikke den får riktig stell!

Hva slags utstyr trenger en katt?

Vi får ofte spørsmål her på senteret om hva slags utstyr nye eiere trenger når de adopterer en katt. Det høres rart ut for noen at det skulle være et vanskelig spørsmål, men når man ser hvor mye utstyr som faktisk finnes til katt på Internett eller fjonge dyrebutikker så er det ikke så rart man blir forvirra. Trenger man virkelig å kjøpe utstyr til mange tusener til en katt?

Nei, stort sett så trenger du ikke det. Det å ha en katt er en utgift og du må belage deg på veterinærutgifter og utgift til god mat (for Guds skyld, kjøp ordentlig mat, ikke sånn tullemat på butikken som bader i salt og fett!), men utstyrsmessig er det ikke så gærent.

  1. Dokasse med god sand. Mange foretrekker dokasse med tak, hvilket kan være en god løsning for å minske mengden sand som blir sprutet ut og noe lukt, men da er det viktig å ta vekk døren hvis ikke pus er vandt til det, ellers risikerer du at de ikke tør å bruke kassa. Mange mener det er unødvendig med kattedo fordi katten kan gå ut å gjøre fra seg, men for å unngå ulykker og mistrivsel i hjemmet er det veldig anbefalt å ha en kattedo. Det er også veldig kjedelig for pus å måtte løpe ut hvis det er mange minusgrader. Når det gjelder kattesand anbefaler vi en god klumpsand som koster litt ekstra, så du bare kan ta ut klumpene som oppstår med en dospade og ha sanden lengre. Kjøper du veldig billig sand på matbutikken må du bytte mye, mye oftere ettersom hele sanden begynner å stinke helt grusomt etter bare noen få dager med bruk.
  2. Klorestativ. En katt trenger noe å klore på både inne og ute. Det er veldig viktig for potene og klørne til en katt å ha mulighet til å kvesse klørne så de kan kontrollere hvor lange de er og bli kvitt de gamle, slitte, ytre lagene. Katter feller klør litt som slanger feller skinn, lagvis. Så du vil finne det som nærmest ser ut som hule klør liggende rundt stativet, men det er helt normalt. Det som anbefales med klorestativ er å kjøpe et som er solid og stabilt, så ikke det tipper eller står ustøtt når pus holder på. De gyver virkelig løs på disse stativene og river og sliter i dem, så det kan hende det kan lønne seg å kjøpe et ekstra stort stativ eller et med ekstra tykke ben hvis du har en stor pus.
  3. Mat- og vann-skål. Det sier kanskje seg selv, men ha en god skål med tørrfor og en god skål med rent vann stående fremme til enhver tid. Det er i hvert fall det vi anbefaler. Noen sverger til å mate katten sin til faste tider og det er helt greit det, men våre katter her er vandt til å ha denne konstante tilgangen til mat og vann så det er det de nesten må få ha. Når de skjønner at maten ikke forsvinner overspiser de heller ikke. Våtfor og godtebiter er lov å gi en gang i blant, men ikke ofte hvis du vil ha en pus ved god helse. Et par ganger i uka med våtfor holder lenge.
  4. Børste. De fleste katter har perioder der de røyter og dette kan bli ganske heftig, spesielt hvis pus har lang pels. Regelmessig børsting av katt er veldig viktig hvis den har mye pels så du unngår floker og krøllebøller som etterhvert kan bli veldig store og vonde for pus. For katten kan disse flokene ligge på veldig sensitive steder og dra i huden deres når de beveger på seg, så fjern dem! Bruk saks hvis du må. På sommeren kan det også være aktuelt å barbere pus hvis den har veldig mye floker eller veldig ustelt pels.
  5. Leker. På sommeren underholder de fleste utekatter seg selv veldig greit ute. Det samme gjelder stort sett på våren og høsten. På vinteren når det er mye snø og lite byttedyr kan de derimot få veldig mye energi til overs og frese rundt i huset, gjerne midt på natten. Da er det veldig lurt å ha noen leker tilgjengelig. Noen små lekemus (det enkleste er ofte det beste), en liten ball, hyssingleker, ett eller annet. Prøv deg frem, katter foretrekker forskjellige ting! Husk at hvis du har innekatt er det veldig nødvendig å holde pus aktiv inne, så da må du aktivt være med i leken for å sørge for å holde dem i gang. Hvis du leker en halvtime med pus om dagen, før den til å løpe litt og bli sliten så opprettholder du helsen deres på en god måte. Pus kan gjerne springe til den blir andpusten!
  6. Katteluke. Katteluke er ikke 100% nødvendig, mange foretrekker å bare slippe pus inn og ut når den ønsker det. Jeg foretrakk det før selv, men etter å ha installert katteluke med chipleser (så bare mine katter slipper inn) har jeg blitt frelst og konvertert til kattelukeklubben. Det er veldig deilig at pusene går inn og ut sånn som de vil uten å vekke meg eller slepe meg opp fra sofaen når jeg er trøtt (selv om et par turer ekstra opp av sofaen ikke hadde skadet meg…) og at de ikke kan ta med seg resten av nabolagetskatter inn på hjemmealenefest når jeg ikke er der. Dette er en smak og behag greie. Hvis du skal ha katteluke anbefales absolutt en luke med chipleser så ikke du får inn villkatter eller naboens katt i tide og utide.
  7. Det siste punktet er et dere har hørt før og havner litt på utsiden av listen på en måte, men jeg skriver det opp lell. Årlig dyrelegekontroll med vaksinering og helsesjekk (tannsjekk) og oppfølging hos veterinær hvis noe skulle gå galt er nødvendig for å sørge for god helse. Dette koster mellom 700-1200 kr alt ettersom hvor man velger å gjøre det. Når man skaffer katten må man sørge for kastrering/sterilisering, ID-chipping og grunnvaksinering. (Dette er forsåvidt inkludert i prisen hvis du adopterer hos oss!).

Alt annet enn dette er bare saus på et godt måltid. Har du lyst til å bortskjemme pus med kattesenger, masse leker, tepper, pelsolje, lekre halsbånd og alt mulig annet fancy er det bare å slå seg løs, men katter er veldig kjent for å foretrekke esken de fancy tingene kommer i over den dyre saken du har kjøpt til dem. Kjærlighet og godt stell er det som er mest verdifullt!

28233356_10155148958571969_601255072_n.jpg

(Prosit demonstrerer her hvor mye hun satte pris på den flotte sengen vi satte opp til henne.)

Til slutt kan vi nevne våre samarbeidspartnere. Våre katter blir behandlet med mye tålmodighet og respekt hos Tønsberg Dyreklinikk som gir dyrebeskyttelsen veldig god og trofast service.

Pels & Pote på Stokke gir alle som adopterer katt hos oss 15% rabatt på et kjøp hos dem så dere kan få alt utstyret dere trenger til en god pris.

Riktig katt til riktig hjem, folkens! Finn den katten som passer best hos deg og tilpass innkjøpene dine deretter!

Utekatt eller innekatt?

Nå som det er vinter og snøen rekker deg opp til navlen (i hvert fall for oss på Skoppum) er det ikke så mange katter som er gira på å være masse ute uansett, men vi nærmer oss våren og da blir det andre boller! Vi skal derfor gå litt gjennom hva vi mener om utekatt og innekatt i denne posten.

Når du ser på TV-serier fra USA (spesielt «My Cat from Hell») så vil du fort se at de har et veldig annet forhold til katt der enn vi har (selv om dette kan variere fra stat til stat) til utekatter. Jackson Galaxy (en av katteekspertene til Animal Planet) mener jo at det å la en katt gå ute er direkte farlig og grenser til uaktsomt kjæredyrshold. Vi ser litt annerledes på det her oppe i det kalde nord.

Tradisjonelt sett er katten et nyttedyr for nordmenn. Det har vært gunstig å ha katt rett og slett for å bli kvitt plagsomme gnagere rundt eiendommen. Det er mange som fremdeles syns at dette er veldig praktisk og de fleste gårder har gjerne en katt eller to strykende rundt (som forhåpentligvis er vaksinerte og kastrerte!). Selv syns jeg det er veldig praktisk å ha et par musefanger hjemme. Det er en jobb kattene syns er staselig også virker det som. De er i hvert fall veldig glade i å vise frem fangsten! Det kan jo også nevnes at katter, selv om de nyter våre sofaer, senger og varmekabler (samt kos og mat) strengt talt har mindre fartstid blant mennesker enn for eksempel hunder har. De er ikke like domestiserte og har mer «villdyr» igjen i seg.

Tatt i betraktning det som står over her og all vår erfaring med katter (det er ganske mange års arbeid med katt mellom oss på senteret, jeg tror vi bikker 100 år lett) så har vi havnet på at katter er dyr som skal få lov til å gå ut hvis de vil det. De kattene vi adopterer ut som er innekatter er katter som er nervøse og som ikke liker å være ute eller kattunger som kan tilvennes å være inne, selv om vi mener at dette ikke er ideelt for dem (men et godt hjem er allikevel et godt hjem). Det er selvfølgelig vanskelig å ha utekatt hvis du bor langs motorveien eller en annen veldig travel vei, men stort sett så går dette også bra hvis du adopterer voksne katter, for de har som regel funnet ut at biler er skummelt fra før. Bor du midt i sentrum av en eller annen storby er det også vanskelig å la katten fare ute og det har vi full forståelse for.

Skal du ha innekatt er det viktig å huske på å mosjonere katten selv. Innekatter burde aktiviseres i hvert fall en halvtime hver dag med lek eller kanskje med tur ute i bånn, hvis den godtar slikt. Det kan være lurt å «trene» katten før du går og legger deg, så du slipper at den får raptus akkurat når du skal sove. Katter kan lekes med og løpe rundt til de blir andpustne og det er lurt å ha det som mål. Sedate innekatter kan fort bli tykke, så husk å sørge for tilpasset kost og trim. Alt ansvar for aktivitet og mat faller tungt på deg som eier hvis pus bare skal være inne. I tillegg må du stå for alle domuligheter til katten når den går inne. Vi anbefaler på det sterkeste å ha kattedo inne uansett om katten er utekatt så de kan gå inne hvis de vil, men dette MÅ du jo ha med innekatt. Med innekatt kan det også lønne seg å ha to doer, så de har flere steder de kan legge lukta si. Bruk god sand, vi bruker en kornete type du kan ta ut klumper av på senteret. Sekken i seg selv er dyrere enn den vanlige du får på matbutikken, men den holder lenger. Billig kattesand blir ofte dyr i lengden fordi den må byttes ut ofte!

Skal pus være ute er det viktig å sørge for alle disse tingene vi har presset inn i hvert eneste innlegg her. Kastrer, vaksiner og ID-chip! Dette burde også gjøres med innekatt, for de fleste får seg en luftetur eller to ut i løpet av livet og smitte kan vi mennesker ta med inn i huset via sko, så bedre føre var!

Flere av oss på senteret har forøvrig montert katteluker med chip leser til våre utekatter, som bare låser seg opp for våre katter, hvilket har vært en veldig god investering. Jeg pleide å få halve nabolagets katter inn den gamle katteluka, så denne som låser seg er veldig praktisk. Så kan også kattene fare inn og ut som de vil.

Til sist må det nevnes at vi skjønner argumentene til de som vil ha innekatt. Det er en skummel verden der ute og mye kan skje. Pus kan bli påkjørt, angrepet eller gå seg vill og det er skremmende når du er glad i denne lille pelsballen. Men husk på at dette også er sant for oss mennesker. Vi kan også bli påkjørt, angrepet eller havne i en trafikkulykke. Det er farlig å gå på utsiden av døra, men det betyr ikke at vi ikke gjør det for det! Vi anser livskvaliteten til en katt som får lov til å gå ute som bedre enn en som bare er inne. Det vi absolutt unngår er i hvert fall å la en katt som har vært utekatt og har trivdes med det bli en innekatt. Da blir det mange triste blikk fra vinduskarmen! Hvis du er redd for å slippe ut pus fordi pus er rasekatt og kostet mye er det mulig at du har litt merkelige tanker om dyrehold. Vi minsker ikke livskvalitet fordi pus var dyr!

En lykkelig middelvei er å bygge en luftegård til katten. Kattene som bor på senteret hos oss har to luftegårder som er fullstendig innkapslet i hønsenetting de kan kose seg i. Der har de også mange utkikksposter både høyt og lavt så de kan holde øye med nabolaget. Med et slikt alternativ kan pus få følelsen av å være ute samtidig som du trygt vet nøyaktig hvor pus kan gå. Ideer og forslag til bygging av slike luftegårder finnes overalt på nettet, så det er bare å Google hvis du lurer på om et er noe for din(e) pus(er).

PS: nå på vinteren når det er mange minus må du huske at katter også kan bli kalde! De kan få frostskader på ører og hale, så ikke steng dem ute over natta når det er minus!

23837_372586173593_1555457_nLuftegården vår ser slik ut og har adgang fra vinduene i underetasjen!

21192415_10155719365748594_2829303897107399767_n

Den er det mange puser som syns det er spennende å sitte i, så de kan kikke både ut og inn!

Julen 2017

Vi går med stormskritt mot jul og nyttår og på denne tiden av året er det passende å ta seg en hvil en gang i blant og fundere litt over hva man har oppnådd det foregående året og hva man kan glede seg over i høytiden. Vi har ikke fått inn noen rapporter for 2017 enda, men jeg tviler på at en mindre mengde dyr har blitt hjulpet siden i fjor. Kanskje heller tvert i mot. Nok et år har vi stått på barrikadene og kjempet for å bli hørt både i nyheter og sosiale medier. Nok et år har vi slept med oss kattunger i bur til og fra fosterhjem og behandlet orm, diaré og det som verre er. Nok et år har vi sett katter ta fantastiske skritt fremover og i noen tilfeller tragiske skritt bakover. Selv har jeg vært på legevakten to ganger i år med «katteskader». Hvor mange av oss som har måttet ta en sving innom i løpet av året tilsammen tør jeg ikke gjette på.

Dette blogginnlegget går til dere der ute som er med å få maskinen til å gå. Fórvakter, telefonvakter, fosterhjem, sosialiseringsvakter og medlemmer som igjen og igjen bidrar med tid, penger og kjærlighet. Vår lille del av verden her oppe på Skoppum hadde ikke gått rundt uten dere.

For noen år siden, da jeg nettopp hadde begynt å jobbe med dyrebeskyttelsen, skrev jeg en versjon av «Julekveldsvisa» som ble hetende «Forvaktsvisa». Jeg kopierer den her og håper dere får glede av den.

Forvaktvisa

Nå har vi vaska gølvet og vi har børi sand,

Og vi har fjerna kattebæsj og vi har fylt opp vann

Nå sett vi øss og kvile og puste på ein stund

Imens kattan spise reker og andre tallerk funn

Dra stolen bortått glaset så sett vi øss og ser,

Og prøv å finne sprutflaska blant kattemat og mer

Den største av dom alle, ho er så stor og god

Det enste som hjelp når kattan itt finn ro

Den fyste gong e jobba så tørka jeg opp no

Imella klorebretta og han Pjusken og ei do

I Karistua lever non fine stakkars små,

Som utan oss i verda itt hadd hatt non plass å gå

Og sjøl om vi virkon’er og vaske heile da’n

e det itt no bedre enn dom pelsate små barn

og tel og med på gårdsplassen går katta heile da’n

ledet av han Mikal har Rødpus fått det bra

Ja dette e no stedet for dom som har litt tid

Og dom som elske katte og dom som e så blid

Og såmmå å som hende så e dom alltid der

Ho Åshild og ho Else og mange fleire her

 

Takk, alle sammen og god jul til store og små!

25507733_1494888847284198_1148420650389255868_n